Novelleanalyse: Av Martin Ledal
KANSKJE FOR ALLTID
”Kanskje for alltid” er ei novelle av Ingvild H. Riskøi. Ingvild ble født i 1978. Og har hatt suksess med denne novellesamlingen ”la stå” som ble utgitt i 2007. VG likte denne såpass at den fikk en 5’er for en ”utsøkt debut”.
”la stå” er en samling av flere små noveller. ”kanskje for alltid” handler om to personer, Maria og Jon. Disse følger vi gjennom novella fra de er seks til 22 år.
”Kanskje for alltid” starter med når Maria og Jon er seks år. Maria og Jon bor ved siden av hverandre, på landet. Maria og Jon springer bare gjennom hekken som er i hagen deres for å møtes. De er like gamle, og leker mye med hverandre. I novella blir det fortalt om de mange overnattingene ved berghylla, ved havet. Vi får høre mye om hva som skjer der. De
Du blir fortalt om hva som skjer når de er ti, fjorten, atten år osv. Når Maria blir atten år flytter hun inn til byen for å studere for å bli lærer. Denne tiden er ganske tung for Jon, som står ofte og titter på huset hvor Maria bodde på landet.
Når Maria har studert ferdig kommer hun tilbake på landet hvor Jon bodde. Da drar de tilbake til berghylla der de brukte å overnatte, og det ender med at de overnatter der igjen.
Novella er i tredjepersonsfortelling. Fortelleren står utenfor fortellinga, han/hun er som en flue på veggen. Det er en autoral forteller. Dette får leseren til å føle seg som en som ser dette utenifra, som tilskuer. Fortelleren har skrevet det slik at leseren får et innblikk i tankene og følelsene til Maria gjennom hel historien.
Det er ingen detaljerte skildringer av karakterene i teksten, bare helt enkelt slik at leseren forstår litt om dem. Selv om utseendet ikke er beskrevet særlig godt blir du godt kjent med dem som personer. Heller ingen spesielle miljøskildringer. Tror dette skyldes for at vi hopper fram i tid hele novella.
Maria blir beskrevet som en sterk og uavhengig person. Men etter hun flyttet til byen ble hun en litt annerledes person, begynte med p-piller, joggeturer og rødvin. Jeg tror personlig Maria ikke trives så godt i byen, og gleder seg til hun er ferdig med utdanningen så hun kan flytte hjem igjen.
Jon derimot blir beskrevet som litt usikker og ubestemt, ganske ustabil. Det kan virke til tider at det er noe galt med Jon. Han virker litt rar siden han står utenfor huset til Maria og stirrer mens hun studerer i byen.
Denne novella er kronlogisk fortalt, altså novella starter når de er seks år og slutter når de er 22. Denne novella blir da fortalt over flere år, og vi blir fortalt om deres oppvekst og barndom. ”nå er hun atten, blitt ferdig med utdanning”. ”nå er han 16” osv.
Noveller har som trekk å ende ganske raskt, hvor leseren kanskje blir litt sjokkert. Eller at leseren begynner å tenke hva som virkelig skjedde. Dette får leseren til å danne sitt eget bilde av fortellinga. Dette er en typisk slik novelle.
Novellen er bygd opp av flere avsnitt hvor det blir fortalt om Maria og Jon. Denne historien starter rett inn i handlingen, altså in medias res ”de var seks år og de lå på kne ved bekken”
Denne novella slutter veldig mystisk. Mann får aldri vite hva som virkelig skjer på berghylla. Den slutter med at de drar tilbake til berghylla der de lå ved havet når de var fjorten år, de overnatter der og når hun våkner slutter det slik ”Når den mørke berghylla er borte og dagen begynner å komme, sitter hun stille og ser på en måke. Den stuper, stiger og stuper. Så løsner sola fra havet. Lyset faller der han lå”. Kanskje hun mener at det er slik livet hennes eller Jon har vært?
Språket er skrevet veldig simpelt, så det er lett å forstå hva som skjer. I denne teksten trenger du ikke lese så mye mellom linjene. Noen språklige bilder blir brukt, ”hun klamret seg som en liten ape til faren sin.”
Tema i den novella er kjærlighet, lengsel. Kjærlighet er i forholdet mellom Maria og Jon. Når Marie er atten år og drar til byen for å studere savner Jon henne.
Jeg personlig syntes denne novella er en rar novelle. Jeg likte at teksten var lett forståelig, og at det var en ganske så mystisk slutt. Dette får meg til å undre hva som kan ha skjedd.
Men det jeg mislikte var oppbyggingen av historien. Og jeg skjønte ikke helt hva som skjedde til tider, og føler ikke at novellen var så betydningsfull for meg. Mot slutten av novellen klarte novella å fange meg igjen, jeg ble virkelig interessert i hva som ville skje. Så alt i alt var dett en ganske bra novelle, med noen rare trekk.
